Flerfamilegruppe med undervisnings- og samtaletilbud

Avdeling psykose

Flerfamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din, andre familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil to år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Innledning

Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familiemedlemmer på hvordan de best kan hjelpe deg? Ønsker du å bli kjent med andre som har lignende erfaringer?

Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Du kan også være usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.

Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om hva din psykiske lidelse innebærer.

Om flerfamiliegruppe som behandlingsmetode

Flerfamiliegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid.  I en flerfamiliegruppe får du og din nærmeste familie mer kunnskap om hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Sammen med andre i samme situasjon kan dere dele erfaringer og løsninger i forhold til å mestre eget liv.

Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Anbefalingene er basert på forskning, som viser at du kan få færre tilbakefall og sykehusinnleggelser dersom du deltar i en flerfamiliegruppe. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt. Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser

Flerfamiliegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.

Hvorfor samarbeid med familien er viktig

Undersøkelser viser at over halvparten av dem som blir utskrevet fra behandling på sykehus, er avhengig av familiens hjelp for å fungere. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandlingsopplegg for deg.

Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom flerfamiliegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.

 
 


1. Før

Før gruppen starter opp møter du og dine familiemedlemmer gruppelederne for å bli kjent og forberede deltakelse i gruppen. Du får det dere trenger av praktisk informasjon på forhånd. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.


2. Under

I en flerfamiliegruppe deltar vanligvis fem personer som hver har med seg ett til tre familiemedlemmer. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med. Gruppen blir ledet av to gruppeledere.

Vi arrangerer to undervisningsseminar i flerfamiliegruppen, ett ved oppstart og ett senere.

Etter det innledende undervisningsseminaret har vi gruppemøter annenhver uke i 1-2 år. Du får beskjed om hvor lenge din gruppe varer før den starter. Møtene foregår på kveldstid og hvert møte varer i halvannen time.

Gruppemøtene handler om å finne løsninger på utfordringer i hverdagen. Til dette bruker vi en egen metode for problemløsning. Deltakere i flerfamiliegrupper opplever at erfaringene som blir formidlet i en slik gruppe kan bidra til forståelse og mestring av egen situasjon. Samtidig oppleves fellesskapet som støttende, noe som er viktig for at man ikke føler seg alene. Vi forventer ikke at du deler dine innerste tanker i gruppen.


Familien din trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:

  • Forståelse for psykisk helse
  • Generelle råd om hva familien kan gjøre
  • Konkrete råd om kommunikasjon
  • Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
  • Hva fremmer og hva hemmer bedring
  • Hvordan løse dagligdagse utfordringer
  • Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
  • Ulike behandlingsmetoder
  • Rettigheter


3. Etter

Når flerfamiliegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.


Kontakt

Avdeling psykose
Telefon
55507430
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 23B
Besøksadresse
Vestlundveien 23B(Google maps)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Barn og ungdom som pårørende

Til barn og ungdom som har en forelder eller annen nær slektning med psykisk sykdom

Når en du er glad i, for eksempel mamma eller pappa, blir psykisk syk og kanskje innlagt på sykehus, er det ganske vanlig å bli bekymret eller lei seg, eller få andre vanskelige tanker og følelser.

Psykisk sykdom kan forklares som en slags tankesykdom. Den syke tenker mange triste, sinte, rare eller redde tanker. Ofte er følelsene veldig sterke. Det er mange ulike måter å være psykisk syk på. Ofte er det slik at tankene, følelsene og væremåten forandrer seg og blir annerledes og forstyrret.

 

Den som er psykisk syk forandrer seg

Den syke kan bli veldig trist, gråte mye, sove mye om dagen og kanskje sove dårlig om natten. Vanlige ting som har vært lett før, blir vanskelig å få gjort, som for eksempel å lage mat, holde huset rent, vaske klær, lage matpakker, hjelpe med lekser, gjøre gøye ting. Noen blir veldig redde for ting de ellers ikke er redde for, for eksempel å ta bussen eller gå i butikker.

Andre kan bli fort sinte uten grunn og kjefte mye. Noen kjøper masse de ikke har bruk for, sier rare ting eller snakker med seg selv. Noen tenker bare på seg selv. Men noen ganger klarer de som er syke å skjule at de har det vanskelig, og barna merker ikke så mye til at mamma eller pappa ikke har det bra.

 

Vanlige reaksjoner hos barn

Noen barn synes det er vanskelig å gjøre lekser og konsentrere seg på skolen, fordi de tenker så mye på den som er syk. Noen blir redde, hvis den som er syk må på sykehus, og synes det er vanskelig at den syke ikke er hjemme slik at de kan passe på.

Noen barn har sagt at de blir sinte på den som er syk, men at de er glade for at de som jobber på sykehuset passer på den syke. Noen barn har fortalt at de tror det er deres skyld at den voksne har blitt syk. Noen barn kan bli veldig gode på å "lese" de voksnes følelser, for å prøve finne ut av hvilket humør den voksne er i. Noen barn kan oppleve at de blir slitne og stresset av å bekymre seg eller av at de voksne brått endrer humør.

 

Viktig for barn å vite

  • Det er aldri barn sin skyld at den voksne har blitt syk.
  • Barn kan ikke gjøre den syke frisk. Det er det voksne som må ta seg av.
  • Mange blir frisk av psykisk sykdom, men noen kan bli syke igjen senere. Andre blir ikke helt frisk, men blir mye bedre.
  • Psykisk sykdom smitter ikke, selv om barn også kan bli lei seg når en de er glad i er syk.
  • Barn har lov til å ha det bra og fortsette med aktiviteter som er gøy selv når den voksne har det vanskelig.
  • Søsken kan reagere forskjellig, og det er greit og helt normalt.
  • Det er lurt å snakke med en voksen som du stoler på om hvordan du har det når mamma eller pappa er syk, for eksempel læreren eller helsesøster på skolen din, en grei tante eller en hyggelig nabo.
  • Du er ikke alene! Mange andre barn har det lignende som deg. 

Kantine

​Vår kantine, som ligger i Vestlundveien 23, har følgende åpningstider: Mandag-fredag 10.00-13.00

 

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene og langs veien. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Visittid

​Visittiden er kl. 17.00-20.00.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.