Barn utsatt for rusmidler i fosterlivet

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

Barn som blir utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet er ofte sårbare og kan få ulike helseproblemer. Det er derfor viktig å komme tidlig i gang med oppfølging og behandling.

Innledning

Barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet, kan bli utredet, behandlet og fulgt opp både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er for eksempel sykehus, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger eller habilitering. Innholdet i utredning og behandling blir tilpasset hvert enkelt barn.

Alkohol er rusmiddelet med størst risiko for de mest alvorlige skadene for barnet. Det kan påvirke utviklingen av sentralnervesystemet gjennom hele svangerskapet. Det finnes ingen nedre grense for bruk av alkohol som med sikkerhet ikke utsetter det ufødte barnet for risiko.
Ved bruk av andre rusmidler eller vanedannende medisiner, er det type, mengde og tidspunkt i svangerskapet som avgjør hvor stor risikoen er for at barnet kan bli påvirket negativt.

Konsekvenser av mors medisin- og rusbruk under graviditeten

Mors medisin- og rusbruk under graviditeten kan øke risikoen for komplikasjoner i nyfødtperioden og ha en uheldig påvirkning på barnets utvikling.

Les mer om konsekvenser for barnet ved bruk av medisiner og rusmidler i svangerskapet:

For helsepersonell

Definisjon av alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner

Alkohol er for eksempel øl, vin og brennevin.

Les om hvordan alkohol påvirker kroppen (helsenorge.no)

Andre rusmidler er for eksempel hasj/cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Det finnes langt flere rusmidler enn dette, og nye former for rusmidler blir stadig produsert.

Les om ulike rusmidler og hvordan de påvirker kroppen (helsenorge.no)

Vanedannende medisiner er for eksempel sovemedisiner, sterke smertestillende, beroligende medisiner og medisiner som brukes i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Les om vanedannende medisiner (helsenorge.no) Les om bruk av medisiner i svangerskapet (helsenorge.no)

 
  

De fleste barn får hjelp både på sykehus og i kommunen der de bor. Ulike helsetjenester samarbeider for at overgangene mellom dem skal være trygge og forutsigbare, og for at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.


Henvisning og vurdering

Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet for å få informasjon om og henvisning til tilbudene som finnes.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til utredning og behandling/oppfølging bør om mulig gi informasjon om:

  • Navn, fødselsnummer, adresse til barnet
  • Navn, fødselsnummer, adresse og mobiltelefon til pårørende
  • Henvisningsgrunn, aktuell problematikk 
  • Anamnestiske opplysninger 
  • Vekt, lengde og hodeomkrets ved fødsel og gestasjonsalder
  • Diagnoser
  • Informasjon om hvilke medikamenter/rusmidler barnet er eksponert for, samt tid for eksponering
  • Eventuelle kognitive undersøkelser som er gjort
  • Familie og sosialt: Familieforhold, barnets omsorgssituasjon, bosituasjon, familiebelastning med hensyn til psykisk helse og rus.
  • Somatiske opplysninger: Kjente somatiske sykdommer og symptomer
  • Resultat av somatisk undersøkelse der dette foreligger
  • Medisiner: Bruker eller har barnet brukt medisiner, for eksempel i forbindelse med Neonatalt Abstinenssyndrom (NAS)
  • Aktuelle samarbeidspartnere: Beskriv gjennomførte og aktuelle tiltak på førstelinjenivå
  • Andre forhold: Behov for tolk? Språk må angis
  • Hvis henviser ikke er fastlege: hvem er fastlege. Er fastlegen kjent med henvisningen?
  • Sted, dato, navn, tittel og telefon 

1. Utredning

Utredningen av barnet kan starte på bakgrunn av bekymring hos deg som foresatt eller andre voksne som ser at barnet har vansker på enkelte områder. Også barn som ikke har synlige vansker som følge av at de har vært utsatt for rusmidler eller vanedannende medisiner kan trenge oppfølging. Snakk med din fastlege, helsestasjon eller noen andre du har kontakt med i hjelpeapparatet hvis du er bekymret eller ønsker en vurdering av ditt barn.

Viktig å komme tidlig i gang

Det er et mål å følge opp alle barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller vanedannende medisiner i fosterlivet for å forebygge vansker. Som grunnlag for videre oppfølging og behandling er det viktig å komme tidlig i gang med utredning.  

En grundig utredning er med på å øke forståelsen for barnets behov slik at de som er rundt kan tilrettelegge best mulig. Målet er hele tiden å hjelpe barnet til å trives og fungere best mulig i hverdagen.

Slik foregår utredningen

Når vi utreder barn i denne gruppen, undersøker vi hvordan barnet fungerer, samt barnets ressurser og vansker. Utredningen omfatter både psykiske, medisinske og sosiale forhold. Dette involverer i stor grad barnets foresatte, og vi ser på din situasjon som forelder og hvordan barnet samspiller med deg og andre.

Dere møter forskjellige fagpersoner i løpet av en utredning. Det kan for eksempel være helsesøster, psykolog og/eller barnelege som undersøker barnet på ulike måter. 

Hvor ofte dere følges opp, vil variere. I noen tilfeller varer oppfølgingen frem til barnet begynner på skolen. Utredningen blir tilpasset det enkelte barn og familien.

En utredning kan bestå av samtaler mellom deg og helsepersonellet, undersøkelser og observasjoner av barnet alene eller sammen med deg. Du blir også bedt om å fylle ut enkelte skjema med spørsmål om blant annet barnets språk, bevegelser (motorikk) og sosial og følelsesmessig fungering.

Her kan barnet bli utredet

Barnet kan bli utredet ulike steder i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter her sykehus, barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger (BUPA) og habiliteringstjenester. Du må ha henvisning for å få avtale. Snakk med din fastlege eller andre kontaktpersoner i hjelpeapparatet. 

Fastlegen

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom barnet trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med.

Helsestasjonen

Alle barn i alderen 0-5 år får tilbud om regelmessige avtaler på helsestasjonen. Barn i risikogrupper kan få tilbud om forsterket oppfølging.

Les mer om helsestasjonens oppgaver

Kommunal helse- og omsorgstjeneste

Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

BUPA tilbyr psykisk helsehjelp til barn utsatt for alkohol, andre rusmidler og vanedannende medisiner. Foresatte er også viktige i dette. BUPA utreder, diagnostiserer og behandler.

Habilitering

Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker.

2. Behandling

All behandling i sped- og småbarnsfamilier tar sikte på at de voksne skal forstå og ivareta barnet best mulig. Den skal omfatte barnets grunnleggende utviklings- og tilknytningsbehov og blir tilpasset fungering og familiesituasjon.

Et viktig tiltak for sped- og småbarn i risikogruppen er å sikre en sensitiv og tilpasset omsorg der barnets behov blir møtt av de voksne. Behandlingen skjer i samtale mellom helsepersonell og foresatte/andre i barnets nettverk eller ved bruk av mer strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. Behandlingen blir tilpasset den enkelte families situasjon og ønsker. 

Utredning, behandling og oppfølging går «hånd i hånd» og omfatter samtaler med helsepersonell i tillegg til medisinske, psykologiske og pedagogiske undersøkelser. 

Samarbeid rundt barnet

For å sikre et helhetlig behandlingstilbud rundt barnet og familien er det viktig med godt samarbeid mellom foresatte, kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten (sykehus, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og eventuelt habiliteringstjeneste). For å få til dette er det vanlig å møtes regelmessig for å snakke om situasjonen rundt barnet og avklare oppgaver og ansvar mellom de ulike deltagerne. Dette kalles ansvarsgruppemøter eller samarbeidsmøter.

Individuell plan

Hvis barnet trenger langvarige og samordnede helse- og omsorgstjenester, har det rett til det som kalles individuell plan. Hvis du lurer på om dette er aktuelt for dere, kan du ta det opp i ansvarsgruppemøte eller spørre helsesøster. Hovedansvaret for å lage en slik plan, ligger hos kommunen.

Les mer om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling i kommunen

Fastlegen

Fastlegen har ansvar for både individuelt forebyggende helsearbeid, og for utredning og behandling av sykdom og helseproblemer. Dersom du trenger henvisning for behandling i spesialisthelsetjenesten, er dette noe fastlegen vil hjelpe deg med. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter en eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kommunal helse- og omsorgstjeneste

Kommunene har ulike hjelpetilbud for barn. I tillegg til helsestasjonen er Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten eller psykisk helsetjeneste for barn og unge særlig aktuelle. Kontakt helse- og omsorgstjenesten i din kommune for å få vite mer.

Helsestasjonen

Helsestasjonen har regelmessige helseundersøker av barn frem til de er 5 år. Sammen med barnets fastlege, er helsestasjonen et knutepunkt for barn og foresatte.  Du får samtaler, veiledning og eventuell henvisning til andre deler av hjelpeapparatet.

Les mer om helsestasjonens oppgaver

PP-tjenesten i kommunen

Noen barn som har vært utsatt for alkohol, andre rusmidler eller medisiner i fosterlivet kan trenge oppfølging og tilrettelegging i barnehagen og i forbindelse med skolestart. PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste) har ansvar for å hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov.

Les mer om PP-tjenesten (udir.no)

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. De skal også bidra til at barn som lever under forhold som kan være en risiko for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og oppfølging til rett tid. Barnevernet kan sette inn ulike hjelpetiltak for å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen, eller avlaste foreldrene. Tjenesten skal se på familiens muligheter for utvikling til beste for barnet.

Du kan selv ta kontakt med barneverntjenesten, eller be noen du har tillit til om å gjøre det for deg. I noen tilfeller kan det være en hjelpeinstans som bekymrer seg for ditt barn og melder dette til barnevernet.  Det er et mål at en slik melding skal skje i samarbeid med deg som foresatt.

Les mer om barneverntjenesten (bufdir.no)

Sentre for foreldre og barn (Barne- og familiesenter) under Bufetat

Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon og der det er behov for observasjon, veiledning og opplæring i foreldrerollen, kan det være aktuelt med opphold på et senter for foreldre og barn (Barne- og familiesenter). Formålet er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter. Det er barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold.

Et opphold på et senter for foreldre og barn krever rusmestring. Disse sentrene tilbyr verken rus- eller psykiatrisk behandling, og oppholdet er frivillig.

Se oversikt over aktuelle sentre for foreldre og barn (bufdir.no) Les mer om hva som foregår på et senter for foreldre og barn (bufdir.no)

Behandling i spesialisthelsetjenesten

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

BUPA tilbyr helsehjelp til de aller yngste og deres foresatte. Kjerneoppgavene er utredning, diagnostikk og behandling. Behandlingen av småbarn foregår i samarbeid med deg som foresatt og tar sikte på å styrke kontakten mellom dere og å stimulere barnets utvikling. Samarbeid med andre hjelpetjenester blir vektlagt.

Habilitering

Hvis barnet er forsinket i sin utvikling, kan habiliteringstjenesten tilby utredning og oppfølging. Tjenesten har kompetanse på medfødte skader eller helsetilstander som gir omfattende og sammensatte vansker. Habiliteringen har ulike behandlingsprogram for ulike diagnosegrupper og gir veiledning, informasjon og opplæring til pasient, pårørende og fagpersoner rundt pasienten.

Les mer om tjenester innen habilitering (helsenorge.no)

Familieenheter under tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

For noen kan døgnbehandling på familieenhet under TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) være aktuelt. Målet med en slik familiebehandling er å hjelpe forelderen til å bli rusfri og dermed kunne ivareta barnet sitt.

Behandlingen er en kombinasjon av rusbehandling, samtidig som du lærer mer om samspill og tilknytning til barnet. Du blir også veiledet i sosiale ferdigheter og hva som kan være en god struktur i hverdagen.

3. Oppfølging

Barn som har fått oppfølging av hjelpeapparatet i sped- og småbarnsalder, kan også trenge videre oppfølging. Barnets fastlege og helsetjenesten i kommunen vil da være viktige støttespillere. Noen har også behov for videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten (på sykehus, i habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Snakk med dine kontaktpersoner i hjelpeapparatet om hvilke tilbud som kan være aktuelle. 

Oppfølgings- og behandlingstilbud til foreldre

Dersom du som forelder trenger behandling for psykiske helsevansker eller rusproblemer, kan du få hjelp ved ditt lokale DPS (distriktspsykiatrisk senter).  Barnet ditt får samtidig oppfølging som pårørende. DPS-ene samarbeider med andre instanser ved behov.

Les om andre tilbud til voksne som strever med psykisk helse og rus (helsenorge.no)

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Telefon
55 50 73 50
mandag - fredag 08.00-15.30
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 21C
Besøksadresse
Vestlundveien 21C(Kart)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Forløpskoordinator

Ønsker du å snakke med forløpskoordinator, ring 55 50 73 50.

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest vår barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Vestlundveien

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det vil være kortest vei for deg om du parkerer ved VID vitenskapelige høgskole. Det er også parkeringsmuligheter i Vestlundveien 23 og 23 A. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.