Framfall av skjede/livmor

Behandlingsprogram, Dagkirurgisk senter

Framfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.

Les mer om Livmorframfall
Informasjon fra helsenorge.no

Livmorframfall

Framfall av skjede og/eller livmor er ein tilstand der delar av skjedeveggen eller livmortappen søkk nedover i skjeden og kan kome delvis ut av vagina når ein har sete, stått eller gått mykje.

​Ein har enno ikkje funne ei sikker årsak til at nokre kvinner får framfall, men ein meiner at alder og reduksjon i styrken i bindevevet er ein faktor.

Skader i bindevevet i samband med fødslar, kronisk hoste, tungt fysisk arbeid, forstopping og overvekt er andre faktorar som kan gi auka risiko for å utvikle framfall.

Ulike typar skjede- og livmorframfall:

  • Framfall av fremre skjedevegg og blærenedfall (cystocele)

  • Framfall av bakre skjedevegg, eventuelt med effekt på tarm (enterocele/rectocele)

  • Framfall av skjedetopp/ livmor (uterindescens)

  • Forlenging av livmorhals (cervixelongasjon)

  • Totalprolaps, der heile livmora kjem ut av skjeden

  • Kombinasjonar av desse

Symptom på skjede- og livmorframfall

​Framfall kjennast ofte som ein kul eller eit press i underlivet. Nokon får plager med å tøme seg for urin eller avføring, urinlekkasje og nokon får småblødingar. Desse er vanlegvis forårsaka av skrubbsår på den delen av skjedeveggen eller livmora som kjem utanfor skjeden. Desse blødingane skal alltid bli kontrollert av lege.

Les mer om Skjede- og livmorframfall (helsenorge.no)

Innledning

De vanligste symptomene er følelse av tyngde og/eller trykk i underlivet. Noen opplever at det er vanskelig å tømme blæren helt ved toalettbesøk.

Ulike typer framfall av skjede/livmor:

  • Fremre skjedevegg (blærefremfall/cystocele)
  • Bakre skjedevegg, eventuelt med effekt på tarm (rectocele/entorocele)
  • Livmor eller fremfall (decens av uterus/cervixelongasjon)
  • Framfall av skjedetopp/ livmor (uterindescens)
  • Totalprolaps, der hele livmoren kommer ut av skjeden
  • Kombinasjoner av disse


Henvisning og vurdering

Alle postmenopausale med framfall bør settes på østrogener, Ovesterin eller Vagifem da dette kan redusere fremfallet. Det kan også være nyttig å drive med regelmessig bekkenbunnsøvelser.


1. Utredning

Legen vurderer type behandling.



2. Behandling

 Behandling er enten at du får tilpasset en pessarring, eller at det gjennomføres en operasjon.

Pessarring

En myk plastring som tilpasses hos gynekolog og som legges permanent inn i skjeden. Du kjenner ikke at ringen er der, og symptomene på framfall blir borte. Det er nødvendig med kontroll noen ganger i året for å være sikker på at ringen sitter slik den skal. Det anbefales at du bruker krem/stikkpiller for at slimhinnen i skjeden skal bli tykkere og ikke så lett gir gnagsår.


 

Les mer om Framfall av livmor - operasjon

Framfall av livmor - operasjon

Operasjonen blir som regel utført via skjeden.

Operasjonen blir gjennomført i narkose eller ved ryggbedøvelse (spinal eller epiduralanestesi). Operasjonen utføres gjennom skjeden. Avhengig av type framfall blir enten fremre skjedevegg strammet opp og blæren løftet tilbake til sin naturlige plass, bakre skjedevegg strammet opp og forsterket, eller livmortappen eller hele livmoren blir fjernet. Noen ganger forsterkes skjedeveggen med et nett laget av kunststoff.


  1. Før

    Du vil få bedøvelse, i form av spinal/epidural eller narkose.


  2. Under


     

    Dette gjøres under inngrepet
    • Det legges inn et urinkateter i blæren din, og noen ganger legges det inn tamponger i skjeden. 
    • Fremre skjedevegg blir strammet opp og blæren blir løftet til sin naturlige plass.
    • Livmorhalsen eller hele livmoren blir fjernet.
    • Bakre skjedevegg blir strammet opp, og av og til blir musklene i bekkenbunnen trekt sammen for å styrke bakre skjedevegg.
    • I noen tilfelle blir skjedeveggen forsterket med et nett laget av kunststoff.


     



  3. Etter

    Etter operasjonen blir du kjørt i seng fra operasjonsrommet til oppvåkningsavdelingen der du blir overvåket til du er helt våken eller til spinalbedøvelsen har sluttet å virke. En lege informerer deg om hvordan inngrepet har gått etter at operasjonen er over. Når du er tilbake på sengeposten får du hjelp til å bevege deg mer.

    Smerter: Det er normalt å ha smerter bak mot endetarmen, men dette gir seg vanligvis etter tre-fem dager.Du får smertestillende regelmessig  og ved behov. Det anbefales at du har Paracetamol smertestillende hjemme til bruk ved behov. Trenger du andre typer smertestillende i tillegg så får du med deg resept fra sykehuset når du skrives ut.

    Urinkateter: Etter operasjonen kan det noen ganger være vanskelig å tisse. Urinkateteret vil derfor ligge inne inntil en dag etter operasjonen. Urinkateter og eventuelt tamponger som er lagt inn i skjeden fjernes. Når urinkateteret er fjernet, vil vi kontrollere at du tømmer blæren tilfredstillende. For å være sikker på at du får tømt blæren din skikkelig etter inngrepet vil du bli kontrollert med en blærescanner/ultralyd eller et engangs urinkateter etter operasjonen. Du får reise hjem når det går greit å tømme blæren som normalt. Som regel er dette samme dag, eller inntil to dager etter operasjonen.

    Sting: Ved operasjonen er det brukt tråd som forsvinner av seg selv. Det vil derfor komme ut trådbiter i noen uker fremover.

    Blødning: Småblødninger er vanlig de første dagene etter operasjonen, opptil et par uker. Deretter vil du ha økt utflod, noen ganger blodtilblandet i inntil 6 uker.

    Liggetid: Vanligvis kan du utskrives første eller andre dag etter operasjonen.

    Sykemelding: Du får med deg sykemelding i 4-6 uker, avhengig av hva slags type arbeid du har i jobben din.

    Komplikasjoner

    Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for komplikasjoner. De vanligste ved denne operasjonen er blodansamlinger i operasjonsområdet, infeksjon i operasjonsområdet, blærekatarr. Sjeldne komplikasjoner er blodpropp og alvorlig infeksjon.

    Senere kan det være vanlig med smerter under samleie en tid, pga arrvev som kan være stivt, og evt. følelse av ”for trang skjede”.  Vanligvis går dette over. Noen kan også bli plaget med økt urinlekkasje.

    Forholdsregler i sykemeldingsperioden:

    • Blodsamling/blødning
    • Infeksjons, urinvegsinnfeksjon
    • Reaksjon på bedøvelsen
    • Blodpropp
    Etter operasjonen

    Under operasjonen blir det brukt en tråd til å sy med som forsvinner av seg selv. Det er normalt med sparsom blodig utflod, eller blod som kan lukte i 2-3 uker. For å forebygge mot infeksjon anbefales å vente med karbad og å bade i offentlige basseng, samt unngå bruk av tampong så lenge du blør.

    De første 6 ukene etter operasjon bør du unngå:

    • Tunge løft (mer enn 5 kg)
    • Tungt arbeid (gulvvask, støvsuging)
    • Hard trening som aerobic og lignende i inntil 8-12 uker.
    • Aktivitet som utløser smerte.
    • Forstoppelse og kraftig trykking kan ødelegge resultat av operasjonen.
    • Samleie

    Det anbefales at du bruker hormonkrem/stikkpiller i skjeden to ganger i uken i tre måneder etter operasjonen. Du bør starte behandlingen 14 dager etter operasjonen. Er du i overgangsalderen, kan du fortsette med dette resten av livet. Hormonkrem med østradiol (Ovesterin) kan du kjøpe reseptfritt på apoteket, eventuelt kan du be legen din om resept på østradiol vaginaltabletter (Vagifem).

    Gode råd
    • Drikk rikelig, spis fiberrik kost og passe mosjon.
    • Du kan bruke avføringsmiddel (Duphalac/Lactulose) dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket.
    • Du kan ha samleie etter 4-6 uker etter operasjonen.


Vær oppmerksom

De første 14 dagene etter operasjonen bør du kontakte oss dersom:

  • Du får problemer med vannlating, delvis eller helt.
  • Du får feber over 38 grader celsius og nedsatt allmenntilstand  som ikke går over i løpet av to dager
  • Du opplever økende trykk og press i underlivet
  • Du opplever pågående kraftig blødning (som en menstruasjon)


 


Gå til Framfall av livmor - operasjon


3. Oppfølging


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

De første 14 dagene etter operasjonen bør du kontakte oss dersom:

  • Du får problemer med vannlating, delvis eller helt.
  • Du får feber over 38 grader celsius og nedsatt allmenntilstand  som ikke går over i løpet av to dager
  • Du opplever økende trykk og press i underlivet
  • Du opplever pågående kraftig blødning (som en menstruasjon)


Kontakt

Dagkirurgisk senter
Besøkstider
mandag - fredag 07.30-15.30
Telefon
55507161
mandag - torsdag 08.00-10.30 og 12.30-15.00
fredag 08.00-10.30 og 12.30-14.30
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 23
Besøksadresse
Vestlundveien 23(Google maps)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene og langs veien. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.