Lyskebrokk

Behandlingsprogram, Dagkirurgisk senter

Et brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.

Innledning

Brokk kan behandles med operasjon. Hvis du ikke har særlige plager og det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legen anbefale at du avventer operasjon. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås. Brokkbind gir sjelden effektiv støtte ved lyskebrokk, men kan forsøkes hvis operasjon må unngås på grunn av kompliserende sykdommer.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Aktuell sykehistorie

  •  Debut og varighet? Hyppighet av plager? Utvikling?
  • Pågående inkarserasjon/ strangulasjon – i så fall AKUTT henvisning
  • Tidligere episoder med inkarserasjon eller strangulasjon?
  • Smertebeskrivelse. Forverrende eller lindrende faktorer? Smerter kun ved aktivitet eller også i hvile? Kosmetisk skjemmende?
  • Spontant reponibelt/ manuelt reponibelt/ vanskelig reponibelt?

Kliniske funn

  • Palpabel kul i lyske, evt som fremprovoseres v bruk av bukpressen?
  • Palpasjon av scrotum hos menn

Annet relevant

  •  Arbeidsførhet?

1. Utredning

En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulen faktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatt er uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig å supplere med ultralyd eller CT-undersøkelse.  Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og eventuelle komplikasjoner.

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko. Denne lyden fanges opp av et lydhodeog lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Vedundersøkelseav mageregionenskal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Vedundersøkelse av urinblærenskal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • Forandre ultralydundersøkelserer det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, menoftest vil du få svarfra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

2. Behandling

Behandlingen gjøres vanligvis dagkirurgisk. I noen tilfelle må pasienten innlegges, for eksempel hvis du har sykdommer som sukkersyke, KOLS/astma, hjerteproblemer eller bruker spesielle medisiner (blodfortynnende, kortison eller lignende).

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose eller ryggbedøvelse. Åpen operasjon kan eventuelt utføres i lokalbedøvelse.

Det kirurgiske inngrepet er avhengig av hvilken metode kirurgen velger. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden.

Les mer om Lyskebrokk operasjon

Lyskebrokk operasjon

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvor mye dette haster, varierer. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du avventer operasjon. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.

En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulenfaktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatter uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig å supplere med ultralyd eller CT-undersøkelse. Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og eventuelle komplikasjoner.
Operasjonen gjøres vanligvis på dagtid uten innleggelse.
  1. Før

    Du skal møte fastende på sykehuset til avtalt tid og sted. Dette innebærer at du ikke kan spise, drikke kaffe, melk eller melkeprodukter, tygge tyggegummi, spise pastiller eller røyke/snuse fra kl 24.00 natten før planlagt operasjon. Du kan drikke klare væsker som vann, saft eller te inntil to timer før fremmøte på sykehuset.
    På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose eller ryggbedøvelse. Åpen operasjon kan eventuelt utføres i lokalbedøvelse.

  2. Under

    Det kirurgiske inngrepet er avhengig av hvilken metode kirurgen velger. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden.

    Kikkhullskirurgi (TAPP/TEP)

    Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kuttet er omtrent en centimeter langt. Kirurgen fører et laparoskop gjennom åpningen. Laparoskop er et instrument med lys og kamera, som gjør det mulig å se inn i bukhulen og i bukveggen via en videoskjerm. Samtidig lages ett eller flere kutt lenger ned på magen for å kunne føre inn operasjonsinstrumenter. Ved både operasjonsmetoden kalt TAPP og TEP plasseres et nett på innsiden av bukveggen for å forsterke det svake området og for å forhindre ny brokkdannelse. Operasjonen må gjøres i narkose.

    Åpen kirurgi

    Ved åpen kirurgi lages et snitt på fem til ti centimeter i lyskeområdet. Kirurgen dytter brokkinnholdet inn, og vanligvis fjernes brokksekken. Et nett kan plasseres over det svake punktet for å forhindre at brokket kommer frem igjen. Operasjonen kan gjøres i narkose, ryggbedøvelse eller i lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du passet på til du våkner. Deretter får du litt mat og drikke.
    Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg noen smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil eller betjene maskiner første døgn etter operasjonen. Om nødvendig ordner sykehuset med transport.
    Etter operasjon skal du unngå tunge løft i ca. 4-6 uker. Det anbefales at du starter med lett fysisk aktivitet så snart som mulig etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Litt hovenhet, rødhet og smerte som stikninger i såret er ikke uvanlig den første tiden etter operasjonen. Hvis smertene vedvarer og det siver væske fra såret bør du kontakte fastlegendin eller sykehuset.

Gå til Lyskebrokk operasjon

3. Oppfølging

Dersom det er nødvendig med kontroll på sykehuset eller hos fastlegen din etter behandlingen, får du beskjed om det før hjemreise.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Dagkirurgisk senter
Besøkstider
mandag - fredag 07.30-15.30
Telefon
55 50 71 61
mandag - torsdag 08.00-10.30 og 12.30-15.00
fredag 08.00-10.30 og 12.30-14.30
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 23
Besøksadresse
Vestlundveien 23(Kart)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Betaling/egenandel

​Helsetjenester og behandling i Norge blir delvis betalt av staten. Som pasient må du betale en egenandel. Egenandelen hos oss er 351 kr med mindre du har frikort (grensen for frikort i 2019 er 2369 kr). Det du eventuelt betaler utover frikortgrensen, blir automatisk refundert. Du kan lese mer om frikort for helsetjenester på helsenorge.no.
Avbestilling må skje innen 24 timer før undersøkelsen. Om du ikke møter til timen, må du betale en egenandel på 702 kr. Denne egenandelen må betales uavhengig av om du har frikort eller ikke.
Egenandelen kan betales med bankkort eller du får mer giro.

Kantine

​Vår kantine, som ligger i Vestlundveien 23, har følgende åpningstider: Mandag-fredag 10.00-13.00

 

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene og langs veien. Parkering er gratis.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.