HELSENORGE
Dagkirurgisk avdeling

Lyskebrokk

Et brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.

Ventetider

Innledning

Brokk kan behandles med operasjon. Hvis du ikke har særlige plager og det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legen anbefale at du avventer operasjon. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon unngås helt. Brokkbind gir sjelden effektiv støtte ved lyskebrokk, men kan forsøkes hvis operasjon må unngås på grunn av kompliserende sykdommer.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:   

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)  

Husk  

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.   

Aktuell sykehistorie  

  •  Debut og varighet? Hyppighet av plager? Utvikling?
  • Pågående inkarserasjon/ strangulasjon – i så fall AKUTT henvisning
  • Tidligere episoder med inkarserasjon eller strangulasjon?
  • Smertebeskrivelse. Forverrende eller lindrende faktorer? Smerter kun ved aktivitet eller også i hvile? Kosmetisk skjemmende?
  • Spontant reponibelt/ manuelt reponibelt/ vanskelig reponibelt?

Kliniske funn  

  • Palpabel kul i lyske, evt som fremprovoseres v bruk av bukpressen?
  • Palpasjon av scrotum hos menn

Annet relevant  

  •  Arbeidsførhet?

Utredning

En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulen faktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatt er uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig å supplere med ultralyd eller CT-undersøkelse. Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og eventuelle komplikasjoner.

Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om Ultralyd

Ultralyd

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd

Behandling

Behandlingen gjøres vanligvis dagkirurgisk. I noen tilfeller må du innlegges, for eksempel hvis du har sykdommer som diabetes, KOLS/astma, hjerteproblemer eller bruker spesielle medisiner (blodfortynnende, kortison eller lignende).

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose eller ryggbedøvelse. Åpen operasjon kan eventuelt utføres i lokalbedøvelse.

Det kirurgiske inngrepet er avhengig av hvilken metode kirurgen velger. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden.

Les mer om Lyskebrokk operasjon

Lyskebrokk operasjon

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.

  1. Før

    En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulen faktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatt er uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig med ultralyd eller CT-undersøkelse. Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og komplikasjoner.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

    På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose, ryggbedøvelse, eller lokalbedøvelse.

  2. Under

    Det er flere metoder for å operere lyskebrokk. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden. Operasjonen gjøres vanligvis på dagtid uten innleggelse.

    Kikkhullskirurgi (TAPP/TEP)

    Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kuttet er omtrent en centimeter langt. Kirurgen fører et laparoskop gjennom åpningen. Laparoskop er et instrument med lys og kamera, som gjør det mulig å se inn i bukhulen og i bukveggen via en videoskjerm. Samtidig lages ett eller flere kutt lenger ned på magen for å kunne føre inn operasjonsinstrumenter. Ved både operasjonsmetodene kalt TAPP og TEP plasseres et nett på innsiden av bukveggen for å forsterke det svake området og for å forhindre at du får et nytt brokk. Operasjonen må gjøres i narkose.

    Åpen kirurgi

    Ved åpen kirurgi lager vi et snitt på fem til ti centimeter i lyskeområdet. Kirurgen dytter brokkinnholdet inn, og vanligvis fjernes brokksekken. Et nett kan plasseres over det svake punktet for å forhindre at brokket kommer frem igjen. Operasjonen kan gjøres i narkose, ryggbedøvelse eller i lokalbedøvelse.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du passet på til du våkner. Deretter får du litt mat og drikke.
    Før du reiser hjem får du muntlig og skriftlig informasjon. Du får med deg noen smertestillende tabletter og eventuelt resept og sykemelding. Du kan ikke kjøre bil eller betjene maskiner første døgnet etter operasjonen. Sykehuset med transport, hvis nødvendig.
    Etter operasjonen skal du unngå tunge løft i ca. 4-6 uker. Det anbefales at du starter med lett fysisk aktivitet så snart som mulig etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Litt hovenhet, rødhet og smerte som stikninger i såret er ikke uvanlig den første tiden etter operasjonen. Hvis smertene varer lenge og det siver væske fra såret, bør du kontakte fastlegen din eller sykehuset.

Gå til Lyskebrokk operasjon

Oppfølging

Dersom det er nødvendig med kontroll på sykehuset eller hos fastlegen din etter behandlingen, får du beskjed om det før hjemreise.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling/egenandel

​Helsetjenester og behandling i Norge blir delvis betalt av staten. Som pasient må du betale en egenandel. Egenandelen hos oss er 375 kr med mindre du har frikort (grensen for frikort i 2022 er 2921 kr). Det du eventuelt betaler utover frikortgrensen, blir automatisk refundert. Du kan lese mer om frikort for helsetjenester på helsenorge.no.
Avbestilling må skje innen 24 timer før undersøkelsen. Om du ikke møter til timen, må du betale en egenandel på 1053 kr. Denne egenandelen må betales uavhengig av om du har frikort eller ikke.
Egenandelen kan betales med bankkort eller du får med giro.

Helseerklæringsskjema må fylles ut 14 dag før oppsatt time til operasjon eller inngrep

​Om du skal opereres eller gjennom et inngrep på dagkirurgisk avdeling må du 14 dager i forkant av timen fylle ut et digitalt helseerklæringsskjema som ligger på helsenorge.no.


Kantine

​Vår kantine, som ligger i Vestlundveien 23, har følgende åpningstider: Mandag-fredag 10.00-13.00

 

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 5 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene (Vestlundveien 23, 23A, 23B og 23C) og langs veien. Parkering er gratis.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?