Undersøkelse, Magnetisk resonans

MR

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt. Bildene produseres ved hjelp av en kombinasjon av magnetfelt, radiobølger og datateknologi. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser er særlig effektive for å undersøke muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. De kan også avdekke endringer og sykdommer i skjelett, hjerte, bryst, blodårer, urinveier, bukorganer og tarmsystemet.

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.

Tannleger kan henvise til MR og kiropraktorer og manuellterapeuter kan også henvise til MR i forbindelse med muskel- og skjelettplager.

Henvisningen må inneholde informasjon om

innoperert metall eller elektronikk i kroppen
pacemaker
innoperert høreapparat
klips på blodkar i hodet
metallsplint i øye
pasienten er gravid

Dersom pasienten har behov for tolk, må en oppgi det, samt hvilket språk pasienten snakker.

Før undersøkelsen

Sikkerhet

På grunn av det sterke magnetfeltet er det viktig å informere om eventuelle:

pacemaker, ICD eller etterlatte elektroder
innoperert høreapparat (Cochleaimplantat)
brystimplantat med ventil
nevrostimulatorer
annet innoperert metall og elektronikk
klips på blodkar i hodet
metallsplint i øye
graviditet

Hvis du har noe av det over, ring avdelingen du har tid hos og informer.

Sjekkliste

Dette må fjernes før undersøkelsen:

Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker og lignende. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
Neglelakk. Kan også inneholder spor av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Dersom du bruker medisiner, kan du ta dem på vanlig måte.

Dersom du skal undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

Drikkekontrast

I noen tilfeller vil du bli bedt om å møte på avdelingen før undersøkelsen for å drikke kontrast. Dette vil framgå av innkallelsen din.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Området vi skal undersøke må ligge midt i MR-skanneren. Det er viktig at du ligger helt stille for at bildekvaliteten skal bli god.

Mens opptaket pågår, hører du en rekke bankelyder. Du får ørepropper og/eller hørselsvern som demper bankelyden.

Mens bildene blir tatt overvåkes du av personalet fra et annet rom, men kan kommunisere via mikrofon. Du får en alarm i hånden for å kunne kontakte personalet.

Har du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR-sjekklisten gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

Skal du undersøke bekkenorganene og/eller tarm, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.

Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelser og kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Amming og kontrastmiddel

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og det forventes ikke at spedbarnet påvirkes. I noen tilfeller vil vi anbefale å kassere morsmelken de første 24 timer etter undersøkelsen.
Du kan også diskutere dette med din henvisende lege.

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

Resultatet av undersøkelsen

Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Kontakt

Vestlundveien 23A Radiologisk avdeling

Kontakt Radiologisk avdeling

Adresse

Åpningstider

I dag STENGT

Mandag 07:30 - 21:00
Tirsdag 07:30 - 21:00
Onsdag 07:30 - 21:00
Torsdag 07:30 - 21:00
Fredag 07:30 - 15:00
Lørdag STENGT
Søndag STENGT

Vestlundveien 23A

5145 Fyllingsdalen

Finn frem

Praktisk informasjon

Helsetjenester og behandling i Norge blir delvis betalt av staten. Som pasient må du betale en egenandel. Egenandelen for undersøkelsen 275 kr med mindre du har frikort (grensen for frikort i 2024 er 3165 kr). Det du eventuelt betaler utover frikortgrensen, blir automatisk refundert. Du kan lese mer om frikort for helsetjenester på helsenorge.no.

Avbestilling må skje innen 24 timer før undersøkelsen. Om du ikke møter til timen, må du betale en egenandel på 1544 kr. Denne egenandelen må betales uavhengig av om du har frikort eller ikke.

Egenandelen kan betales med bankkort eller kredittkort.

Kantinen Kafe 23, som ligger i Vestlundveien 23, er døgnåpen. Kafe 23 er bemannet mandag-fredag 07.30-14.30. Utover dette kan du betale for varer med Vipps.

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

Buss nummer 4 og 5 - gå av på busstoppet Sikthaugen
Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Det er parkeringsmuligheter i alle byggene (Vestlundveien 23, 23A, 23B og 23C) og langs veien. Parkering er gratis.

Du kan bestille time på telefon 55 50 71 80. Timebestillingstelefonen er åpen mandag-fredag kl. 08:00-10.30 og 11.30-14.30.

For andre henvendelser enn timebestilling, ring 55 50 72 00.

Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
En nettlesar skal åpne seg automatisk. (Om påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å opne nettlesaren manuelt).
Les nøye gjennom vilkårene.
Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Trøbbel med påkopling til trådløst internett?

Sykehuset har dessverre dårleg nettverk noen steder stederr. Du kan derfor ha problemer med å få logge deg på nettverket. Vi beklagar dette, og jobber med å utbedre dette.

Har du ein nyere mobiltelefon, og har problem med å kople til det trådløse gjestenettet?
Dette kan ha noe med nettverksinnstillingene på telefonen din å gjøre..

Radiologisk avdelingInnen medisinsk røntgen har man et prinsipp om berettigelse. Det betyr at både henvisende lege og den undersøkende avdelingen skal gjøre en vurdering av nytten og risikoen ved undersøkelsen eller behandlingen. Et godt spørsmål å stille da, er om det er farligere å ta undersøkelsen eller å la være.

Hvem kan henvise?

Røntgenundersøkelser og behandlinger kan kun foretas etter henvisning fra helsepersonell med henvisningsrett.

Sammenlign røntgenstråling med naturlig stråling

Helserisikoen ved stråling i helsevesenet er generelt liten. Dersom man sammenligner noen vanlige røntgenundersøkelser med hvor mye naturlig bakgrunnsstråling vi mottar hver dag, får vi følgende:

CT mage tilsvarer 4 år med naturlig stråling
CT lunger tilsvarer 3,5 år med naturlig stråling
Røntgen bekken tilsvarer 0,25 år med naturlig stråling
Røntgen lunger tilsvarer 1 måned med naturlig stråling

Hva er naturlig stråling?

Naturlig stråling gir den største gjennomsnittsdosen av stråling til befolkningen. Naturlig stråling er stråling fra radioaktive stoff i berggrunn, jordsmonn, stråling fra solen, verdensrommet med mer.

Graviditet og røntgenstråling

Dersom du som pasient er gravid når en røntgen- eller CT-undersøkelse skal gjennomføres er det viktig å informere om dette. Ved mistenkt eller kjent graviditet før undersøkelse, ta kontakt med Radiologisk avdeling eller fastlegen din.

For gravide kvinner medfører det tilnærmet ingen risiko for foster om en tar vanlig røntgen av hode, armer, bein, mammografi, lunger eller tannrøntgen.

Nyttige lenker

Røntgenundersøkelser - DSA

Helserisiko ved røntgendiagnostikk - DSA

MR