Musikkterapi

Avdeling psykose

Musikkterapi innebærer at man sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en ressursorientert måte. Det innebærer å møte til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe, og kan noen ganger suppleres med musikalsk egenaktivitet, mellom terapitimer og/eller etter avsluttet terapiforløp. Tilbud kan tilrettelegges både for de som har mye musikkerfaring og for de som har lite eller ingen erfaring med å musisere.

Innledning

Musikk er en aktivitet som bygger på vår medfødte evne til å kommunisere gjennom lyd og bevegelse. Derfor gir musikken tilgang til sosialt samvær, kommunikasjon og uttrykk av følelser. Noen ganger kan psykiske lidelser og/eller rusproblemer gjøre at man mister litt av kontakten med og tilgangen til musikk. Å arbeide med en musikkterapeut kan være en mulighet til å finne tilbake til musikken, og gjennom det også arbeide med andre utfordringer.

Et musikkterapitilbud kan i stor grad «skreddersys» til de behov og interesser du har, både når det gjelder valg av aktivitet (lytting eller aktiv musisering), format (individuelt eller i gruppe) og orientering (bevisstgjøring av følelser eller erfaring med samspill og fellesskap).

Musikkterapi har følgende godt dokumenterte effekter

Musikkterapi reduserer

  • depressive symptomer
  • angst
  • negative symptomer ved psykose


Musikkterapi forbedrer

  • generell psykisk helsetilstand
  • motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt funksjonsnivå
  • livskvalitet

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" eller «tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Musikkterapi krever ingen forberedelser.

2. Under

Musikkterapi utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi. Brukerinvolvering og samarbeid vektlegges.

Musikkterapi tilbys over tid, individuelt eller i gruppe, og suppleres noen ganger med musikalsk egenaktivitet mellom terapitimene. Samarbeidet tar ofte utgangspunkt i en utprøvingsperiode der du får erfaring med ulike arbeidsmåter (f.eks. lytting, samspill, sang, sangskriving, innspilling, improvisasjon og samtale).

Musikkterapi er en prosess der opplevelse av mening og relasjon er viktig, mens musikalske ferdigheter og det musikalske produktet kan ha mindre betydning. For noen er likevel det å lære, øve og mestre en del av terapiprosessen. Noen velger også å framføre egen musikk, for musikkterapeuten, for ei gruppe eller for et utvalgt publikum.

Musikkterapi kan følges opp i lokalsamfunnet med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafé, eller annen bruk av musikk i dagliglivet.

En kvalifisert musikkterapeut møter deg ut i fra dine egne musikalske interesser og forutsetninger og skal bidra til å skape trygge rammer i den musikalske samhandlingen, slik at denne ikke blir emosjonelt overveldende.

Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.


3. Etter

Musikkterapi gjennomføres vanligvis med én eller flere musikkterapitimer i uken, og har vanligvis best effekt når forløpet varer over tid, ofte ca. 20 timer eller mer.

Musikkterapi kan følges opp etter utskrivelse fra klinikken, slik at musikk kan bli en hverdagsressurs hjemme og i lokalsamfunnet.

Individualtimer varer gjerne 45-60 minutter, mens gruppetimer kan variere i lengde fra 45-90 minutter, avhengig av gruppen.

Rammer for oppfølgingstilbud etter utskrivelse fra klinikken kan variere mye, avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser der du bor.

Vær oppmerksom

I musikkterapi kan du ofte tidlig, noen ganger i første time, merke at det musikalske samværet virker inn på din opplevelse av motivasjon og mening.

Å bli trygg i det mellommenneskelige og musikalske samspillet kan likevel ta tid, der du ofte kan merke endringer etter noen timer, mens god effekt av et musikkterapitilbud gjerne krever et noe lengre forløp, ofte 20 timer eller mer.

Underveis vil du kunne merke endringer i selvbilde og følelsesbevissthet, noe som gjerne oppleves som positivt, men som i perioder også kan være utfordrende.

Musikkterapi gir ikke bivirkninger i vanlig forstand, men i visse situasjoner kan musikk oppleves som frustrerende og/eller utfordrende. I noen faser av en musikkterapiprosess kan musikken for eksempel oppleves som kaotisk eller vekke vanskelige følelser. Det er viktig at du deler erfaringene med musikkterapeuten og får nødvendig støtte og hjelp underveis. Det inngår i musikkterapeutens utdanning og kompetanse å være bevisst på slike utfordrende opplevelser og situasjoner.

Det er også viktig at du og musikkterapeuten er bevisst på at enkelte former for hverdagsbruk av musikk kan ha negative helsekonsekvenser:

  • Dersom du er deprimert, kan repetitiv musikklytting noen ganger gi en opplevelse av å sitte fast i de tunge følelsene.
  • Dersom du har et rusproblem, kan enkelte former for musikkbruk være forbundet med suget etter rus.
  • I disse tilfellene kan det være en viktig del av musikkterapiprosessen å arbeide med din egen musikkidentitet og musikkbruk.

Kontakt

Avdeling psykose
Telefon
55507430
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 23B
Besøksadresse
Vestlundveien 23B(Google maps)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Barn og ungdom som pårørende

Til barn og ungdom som har en forelder eller annen nær slektning med psykisk sykdom

Når en du er glad i, for eksempel mamma eller pappa, blir psykisk syk og kanskje innlagt på sykehus, er det ganske vanlig å bli bekymret eller lei seg, eller få andre vanskelige tanker og følelser.

Psykisk sykdom kan forklares som en slags tankesykdom. Den syke tenker mange triste, sinte, rare eller redde tanker. Ofte er følelsene veldig sterke. Det er mange ulike måter å være psykisk syk på. Ofte er det slik at tankene, følelsene og væremåten forandrer seg og blir annerledes og forstyrret.

 

Den som er psykisk syk forandrer seg

Den syke kan bli veldig trist, gråte mye, sove mye om dagen og kanskje sove dårlig om natten. Vanlige ting som har vært lett før, blir vanskelig å få gjort, som for eksempel å lage mat, holde huset rent, vaske klær, lage matpakker, hjelpe med lekser, gjøre gøye ting. Noen blir veldig redde for ting de ellers ikke er redde for, for eksempel å ta bussen eller gå i butikker.

Andre kan bli fort sinte uten grunn og kjefte mye. Noen kjøper masse de ikke har bruk for, sier rare ting eller snakker med seg selv. Noen tenker bare på seg selv. Men noen ganger klarer de som er syke å skjule at de har det vanskelig, og barna merker ikke så mye til at mamma eller pappa ikke har det bra.

 

Vanlige reaksjoner hos barn

Noen barn synes det er vanskelig å gjøre lekser og konsentrere seg på skolen, fordi de tenker så mye på den som er syk. Noen blir redde, hvis den som er syk må på sykehus, og synes det er vanskelig at den syke ikke er hjemme slik at de kan passe på.

Noen barn har sagt at de blir sinte på den som er syk, men at de er glade for at de som jobber på sykehuset passer på den syke. Noen barn har fortalt at de tror det er deres skyld at den voksne har blitt syk. Noen barn kan bli veldig gode på å "lese" de voksnes følelser, for å prøve finne ut av hvilket humør den voksne er i. Noen barn kan oppleve at de blir slitne og stresset av å bekymre seg eller av at de voksne brått endrer humør.

 

Viktig for barn å vite

  • Det er aldri barn sin skyld at den voksne har blitt syk.
  • Barn kan ikke gjøre den syke frisk. Det er det voksne som må ta seg av.
  • Mange blir frisk av psykisk sykdom, men noen kan bli syke igjen senere. Andre blir ikke helt frisk, men blir mye bedre.
  • Psykisk sykdom smitter ikke, selv om barn også kan bli lei seg når en de er glad i er syk.
  • Barn har lov til å ha det bra og fortsette med aktiviteter som er gøy selv når den voksne har det vanskelig.
  • Søsken kan reagere forskjellig, og det er greit og helt normalt.
  • Det er lurt å snakke med en voksen som du stoler på om hvordan du har det når mamma eller pappa er syk, for eksempel læreren eller helsesøster på skolen din, en grei tante eller en hyggelig nabo.
  • Du er ikke alene! Mange andre barn har det lignende som deg. 

Forløpskoordinator

Ønsker du å snakke med forløpskoordinator, ring 55 50 74 00.

Kantine

​Vår kantine, som ligger i Vestlundveien 23, har følgende åpningstider: Mandag-fredag 10.00-13.00

 

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene og langs veien. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Visittid

​Visittiden er kl. 17.00-20.00.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.