Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos barn og unge 0-17 år

Behandlingsprogram, Ressursenhet V27

SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Vi kan dele seksuelle handlinger inn i kategoriene: sunn og god seksuell atferd, problematisk seksuell atferd og skadelig seksuell atferd (Nice Guidelines, 2016).

Innledning

Kjennetegn på SSA:

  • forskjell på maktforhold/modningsnivå/alder mellom barna (fire år eller mer)
  • det er brukt trusler eller tvang
  • det forelå ikke samtykke
  • atferden kan være grei, men situasjonen er feil
  • preget av hemmelighold, planlegging
  • atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet
  • den som har blitt utsatt er preget av negative følelser som frykt og sinne, eventuelt utagerer eller lukker seg inne i seg selv.

Forskning viser at 30-50 prosent av overgrep mot barn og ungdom, gjøres av andre barn/ungdommer. Det er mest vanlig å utsette noen man kjenner for SSA, for noen gjelder dette søsken eller andre i familien. Andre gjør SSA mot noen de ikke kjenner fra før, eller bruker teknologi som telefon eller internett til å sende bilder, videoer eller tekst som fornærmer andre. Det er flest gutter som utfører SSA, men også noen jenter. 

Det kan være ulike årsaker til at barn utfører SSA. For noen er det å eksperimentere med seksualitet, for andre kan det være å gjenta noe andre har gjort mot dem. Noen gjør det etter å sett mye/blitt vist mye pornografi eller at voksne har hatt sex foran barna. For andre er det mer impulsive handlinger som ikke er planlagte eller har klar årsak.

Å være utsatt for stor belastning/traume kan bety at noen har utsatt deg for fysisk vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig omsorgssvikt. Mange av barna som utfører SSA har traumer som kan være med på å forklare hvordan de oppfører seg mot andre. 

Ved mistanke om, eller at det blir påvist at du som barn/ungdom har utført SSA, kan dine foresatte drøfte dette med barnevernstjenesten eller kommunalt helsetilbud som lege eller helsesøster. Deretter kan de drøfte med kommunalt Tverrfaglig KonsultasjonsTeam (TKT) for å finne ut hvordan du og andre barn skal være trygge mot at det skjer igjen. De kan også drøfte om saken skal henvises til BUP.

Noen barn har først vært til avhør hos Statens Barnehus, andre er allerede i kontakt med barnevernstjenesten. Hvis du tror at du har gjort SSA, kan du snakke med en voksen du stoler på som kan hjelpe deg videre, for eksempel en forelder, lærer, helsesøster eller andre. 


Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog eller barnevernsleder som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til møte med BUP (barne-og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en plan over hva utredningen din skal inneholde. Planen er tilpasset deg og viser hvilke undersøkelser og samtaler du skal ha i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Som ved annen henvisning til BUP.

Ved tydelig kognitiv funksjonsnedsettelse bør det vurderes om Habiliteringstjenesten skal involveres.

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker med deg på sykehuset, og at du snakker med psykolog, sosionom, pedagog eller lege. Vi har også samtaler med dine foresatte eller personale om du bor på institusjon. Vi samarbeider ofte med skole, barnevernstjeneste, helsesøster, fastlege eller andre som er viktige i din behandling.

Utredningen skal hjelpe oss å finne rett diagnose, og dermed så rett behandling som mulig. 

Mange barn som utfører SSA har sammensatte vansker, og trenger hjelp til også andre områder enn å slutte med SSA.

Utredning kan gjøres gjennom å bruke et program som heter AIM2 Utredning, hvor vi samler informasjon fra dem som kjenner deg godt. Denne informasjonen kan hjelpe oss å forstå hva som har ført til hendelsene, og hva som er viktig å endre på slik at de ikke gjentar seg. I tillegg legger vi stor vekt på det å ha samtaler med deg, slik at vi kan prøve å se saken fra din side. Det er vanlig med spørsmål som handler om din utvikling, din familie, ditt miljø. Det fjerde området handler om din seksuelle, men også annen regelbrytende atferd. Det er viktig at vi ser både på dine styrker og dine bekymringer. Dette kan hjelpe oss å sammen med deg lage en plan for hvilken behandling du skal ha.

2. Behandling

Noen barn og ungdom snakker lett om hva som har skjedd. Andre synes det er skamfullt og vanskelig å snakke om, og andre igjen nekter for at det har skjedd. Fokus kan da være på hvordan du kan unngå å få slike anklager igjen.

Først tar vi utgangspunkt i hva utredningen viste at vi bør jobbe med, sammen med hva du mener du trenger hjelp til. 

Så lager vi en behandlingsplan sammen med deg som ofte har disse elementene: hva førte til hendelsene, hva har vært konsekvensene av dem, hvordan unngå at de gjentar seg. 

Et overordnet mål er ofte at du skal ha en sunn og god seksualutvikling, og da kan det være nødvendig å jobbe med for eksempel relasjoner, sosiale ferdigheter, hvordan regulere følelser, behandle traumer, få tilstrekkelig faktakunnskaper om seksualitet. 

Det anbefales at det jobbes både individuelt med deg som pasient, men også med miljøet rundt deg, som oftest enten er foresatte og/eller personale.

Primærbehandling

Kognitiv atferdsbasert tilnærming med utvidet fokus på helhetlig fungering. AIM Behandlingsveileder er egnet for dette.

Sekundærbehandling

Behandlingen kan suppleres med elementer fra for eksempel andre teoretiske tilnærminger som emosjonsfokusert behandling for barn og ungdom, dialektisk atferdsterapi og mentaliseringsbasert terapi. Det er viktig at overgrepsspesifikke tema blir inkludert dersom utredningen har indikert behov for endring på det seksuelle området.

For noen barn og ungdom er det viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at den som har utført SSA og den som er blitt utsatt for SSA får hjelp til å snakke sammen på en slik måte at de begge kan møte på hverandre på ulike arenaer som skole, fritid og familie uten å bli plaget.

Noen barn og ungdom har nytte av medikamentell behandling, de fleste trenger ikke medisiner som en del av sin behandling for SSA. 

Gruppebehandling kan være et tilbud som enkelte poliklinikker har tilbud om. Forskning viser at best effekt oppnås når gruppebehandling kombineres med individuell behandling, og ikke gis som den eneste behandlingsformen. 

3. Oppfølging

I oppfølgingen oppsummerer vi og evaluerer behandlingen. Vi gir psykoedukasjon (informasjon og opplæring) til deg og dem som er inne i behandlingen din. Vi skriver et sammendrag (epikrise) og sender til den som har henvist deg til oss. Fastlegen din har ansvar for videre oppfølging, i noen tilfeller sammen med barnevernstjeneste.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • Tirsdag 27.11.
    AIM behandling

    AIM behandling er for deg som jobber med utredning og behandling for eksempel, barnevern, barnehus, ungdomsoppfølging, kommunepsykologer og BUP.

Kontakt

Ressursenhet V27
Besøkstider
mandag - fredag 08.00-15.30
Telefon
55507350
Vestlundveien 21C
Besøksadresse
Vestlundveien 21C(Google maps)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest vår barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Vestlundveien

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.