I oppstarten av behandlingen er det viktig at du og din behandler blir enige om behandlingsmål og fremgangsmåte. Behandling for psykose tilpasses individuelt og følgende behandlingstiltak kan spille en viktig rolle i akkurat din behandling. Behandlingstiltak kan være samtaler, medikamentell behandling, strukturert familiesamarbeid, musikkterapi, mestringsorienterte kurstilbud, fysisk trening, ambulant oppfølging og eventuell innleggelse på sengepost.
Behandlingen vil variere ut fra din tilstand og alvorlighetsgraden av problemene, og behandlingen skal tilpasses til dine ønsker og behov. Det er svært viktig at du får kontinuerlig behandling i den perioden du trenger det, og at dine behandlere samarbeider med fastlege og eventuelle andre instanser som gir deg bistand. Dette er særlig viktig dersom du har omfattende eller sammensatte problemer, for eksempel på grunn av rusavhengighet.
Vi legger opp til at du får spørreskjema for å kunne gi tilbakemelding på hvordan du opplever behandlingseffekten, og relasjonen til behandleren din. Behandlingen evalueres fortløpende, og dine tilbakemeldinger er viktig for å kunne gi god behandling.
Behandlingsplan
Alle pasienter utarbeider en behandlingsplan sammen med behandler. Behandlingsplanen skal gi en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom pakkeforløpet. En behandlingsplan bør minimum inneholde:
- dine ønsker og ressurser
- behandlingsmål
- rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
- behandlingstilnærminger og tiltak
- eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
- plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
- ansvarlige for de ulike tiltakene
- ditt eget ansvar for å følge opp behandlingen
- kriterier for avslutning
- evaluering
Helsedirektoratet - Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser
Somatisk helse
Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig pakkeforløp, men alle pakkeforløpene har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner. Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.
Helsedirektoratet - Ivaretakelse og ansvar for oppfølging av somatisk helse og levevaner, pakkeforløp for psykisk helse og rus
Behandlingstilbud
Behandlingstilbudet er tilpasset deg, og vi vil legge til rette for at du har innflytelse på egen behandling og oppfølging. I samråd med deg vil behandler lage en behandlingsplan som kan bestå av ulike behandlingsformer og i ulike kombinasjoner:
Medikamentell behandling
Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Ved å redusere symptomer kan det bidra til at du som erfarer psykose kan bruke evnene og ressursene dine i større grad, få fullt utbytte av andre behandlingsformer og med det også klare deg bedre. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg.
Kunnskapsformidlende (psykoedukativt) familiesamarbeid
Når noen erfarer en psykose vil samarbeid med familien være et viktig tiltak. Et økt kunnskapsnivå om psykose hos familiemedlemmer kan gi en reduksjon i antall tilbakefall, bedre den sosiale fungeringen, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling og bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og nære omsorgspersoner.
Flerfamilegruppe med undervisnings- og samtaletilbud
Flerfamiliegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din, andre familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil to år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.
Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familiemedlemmer på hvordan de best kan hjelpe deg? Ønsker du å bli kjent med andre som har lignende erfaringer?
Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Du kan også være usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.
Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om din psykiske lidelse.
Om flerfamiliegruppe som behandlingsmetode
Flerfamiliegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid. I en flerfamiliegruppe får du og din nærmeste familie mer kunnskap om hva det vil si å ha en psykisk lidelse. Sammen med andre i samme situasjon kan dere dele erfaringer og løsninger i forhold til å mestre eget liv.
Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Anbefalingene er basert på forskning, som viser at du kan få færre tilbakefall og sykehusinnleggelser dersom du deltar i en flerfamiliegruppe. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt.
Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser.
Flerfamiliegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.
Hvorfor samarbeid med familien er viktig
Mange er avhenig av hjelp fra familien for å fungere etter de blir utskrevet fra behandling på sykehus. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandling for deg.
Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom flerfamiliegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.
-
Før
Før gruppen starter opp møter du og dine familiemedlemmer gruppelederne for å bli kjent og forberede deltakelse i gruppen. Du får det dere trenger av praktisk informasjon på forhånd. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.
-
Under
I en flerfamiliegruppe deltar vanligvis fem personer som hver har med seg ett til tre familiemedlemmer. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med. Gruppen blir ledet av to gruppeledere.
Vi arrangerer to undervisningsseminar i flerfamiliegruppen, ett ved oppstart og ett senere.
Etter det innledende undervisningsseminaret har vi gruppemøter annenhver uke i 1-2 år. Du får beskjed om hvor lenge din gruppe varer før den starter. Møtene foregår på kveldstid og hvert møte varer i halvannen time.
Gruppemøtene handler om å finne løsninger på utfordringer i hverdagen. Til dette bruker vi en egen metode for problemløsning. Deltakere i flerfamiliegrupper opplever at erfaringene som blir formidlet i en slik gruppe kan bidra til forståelse og mestring av egen situasjon. Samtidig oppleves fellesskapet som støttende, noe som er viktig for at man ikke føler seg alene. Vi forventer ikke at du deler dine innerste tanker i gruppen.
Familien din trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:
- Forståelse for psykisk helse
- Generelle råd om hva familien kan gjøre
- Konkrete råd om kommunikasjon
- Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
- Hva fremmer og hva hemmer bedring
- Hvordan løse dagligdagse utfordringer
- Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
- Ulike behandlingsmetoder
- Rettigheter
-
Etter
Når flerfamiliegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.
Flerfamiliegruppe kan hjelpe deg
Visste du at å involvere familien din når du strever psykisk øker sjansene for å få det bedre og bli helt frisk? Flerfamiliegruppe kan hjelpe deg som har fått en psykose- eller bipolar lidelse og deg som mistenker at du kan ha det. Det gir deg og familien din kunnskap om psykiske lidelser, stress, god kommunikasjon og hvordan du kan løse hverdagsutfordringer. Hør hvordan disse to ungdommene har opplevd å være i flerfamiliegruppe og ikke lenger stå alene:
Gå til
Flerfamilegruppe med undervisnings- og samtaletilbud
Kognitiv terapi eventuelt annen samtaleterapi
Samtalebehandling kan være nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner, og redusere angst og depresjon.
Fysisk aktivitet og trening
All fysisk aktivitet og trening er veldig viktig og skal være en del av din behandling. Aktivitetsnivå tilpasser du sammen med din behandler.
Gruppebehandling
Noe av behandlingen foregår i grupper, som for eksempel mestringsgrupper som IMR og hesteassistert gruppeterapi, psykoedukative grupper og grupper for fysisk aktivitet.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Musikkterapi
Musikkterapi innebærer at man sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en ressursorientert måte.
Musikkterapi
Musikkterapi innebærer at du sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en god måte. Du møter til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe. Vi tilrettelegger terapien både for deg som har mye musikkerfaring og for deg som har lite eller ingen erfaring med å musisere.
Musikk er en aktivitet som bygger på vår medfødte evne til å kommunisere gjennom lyd og bevegelse. Derfor gir musikken tilgang til sosialt samvær, kommunikasjon og uttrykk av følelser. Noen ganger kan psykiske lidelser og/eller rusproblemer gjøre at man mister litt av kontakten med og tilgangen til musikk. Å arbeide med en musikkterapeut kan være en mulighet til å finne tilbake til musikken, og gjennom det også arbeide med andre utfordringer.
Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.
Et musikkterapitilbud kan i stor grad «skreddersys» til de behov og interesser du har, både når det gjelder valg av aktivitet (lytting eller aktiv musisering), format (individuelt eller i gruppe) og orientering (bevisstgjøring av følelser eller erfaring med samspill og fellesskap). Terapien kan noen ganger suppleres med musikalsk egenaktivitet, mellom terapitimer og/eller etter avsluttet terapiforløp.
Musikkterapi reduserer
- depressive symptomer
- angst
- negative symptomer ved psykose
Musikkterapi forbedrer
- generell psykisk helsetilstand
- motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt funksjonsnivå
- livskvalitet
-
Før
Musikkterapi krever ingen forberedelser.
-
Under
Musikkterapi utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi. Brukerinvolvering og samarbeid vektlegges. En kvalifisert musikkterapeut møter deg ut i fra dine egne musikalske interesser og forutsetninger og skal bidra til å skape trygge rammer i den musikalske samhandlingen, slik at denne ikke blir emosjonelt overveldende.
Musikkterapi er en prosess der opplevelse av mening og relasjon er viktig, mens musikalske ferdigheter og det musikalske produktet kan ha mindre betydning. For noen er likevel det å lære, øve og mestre en del av terapiprosessen. Noen velger også å framføre egen musikk, for musikkterapeuten, for ei gruppe eller for et utvalgt publikum.
Musikkterapi tilbys over tid, individuelt eller i gruppe, og suppleres noen ganger med musikalsk egenaktivitet mellom terapitimene. Samarbeidet tar ofte utgangspunkt i en utprøvingsperiode der du får erfaring med ulike arbeidsmåter (f.eks. lytting, samspill, sang, sangskriving, innspilling, improvisasjon og samtale).
Timene gjennomføres vanligvis med én eller flere musikkterapitimer i uken, og har vanligvis best effekt når forløpet varer over tid, ofte ca. 20 timer eller mer. Individualtimer varer gjerne 45-60 minutter, mens gruppetimer kan variere i lengde fra 45-90 minutter, avhengig av gruppen.
Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.
-
Etter
Musikkterapi kan følges opp etter utskrivelse fra klinikken, slik at musikk kan bli en hverdagsressurs hjemme og i lokalsamfunnet med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafé, eller annen bruk av musikk i dagliglivet.
Rammer for oppfølgingstilbud etter utskrivelse fra klinikken kan variere mye, avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser der du bor.
Vær oppmerksom
I musikkterapi kan du ofte tidlig, noen ganger i første time, merke at det musikalske samværet virker inn på din opplevelse av motivasjon og mening.
Å bli trygg i det mellommenneskelige og musikalske samspillet kan likevel ta tid, der du ofte kan merke endringer etter noen timer, mens god effekt av et musikkterapitilbud gjerne krever et noe lengre forløp, ofte 20 timer eller mer.
Underveis vil du kunne merke endringer i selvbilde og følelsesbevissthet, noe som gjerne oppleves som positivt, men som i perioder også kan være utfordrende.
Musikkterapi gir ikke bivirkninger i vanlig forstand, men i visse situasjoner kan musikk oppleves som frustrerende og/eller utfordrende. I noen faser av en musikkterapiprosess kan musikken for eksempel oppleves som kaotisk eller vekke vanskelige følelser. Det er viktig at du deler erfaringene med musikkterapeuten og får nødvendig støtte og hjelp underveis. Det inngår i musikkterapeutens utdanning og kompetanse å være bevisst på slike utfordrende opplevelser og situasjoner.
Det er også viktig at du og musikkterapeuten er bevisst på at enkelte former for hverdagsbruk av musikk kan ha negative helsekonsekvenser:
- Dersom du er deprimert, kan repetitiv musikklytting noen ganger gi en opplevelse av å sitte fast i de tunge følelsene.
- Dersom du har et rusproblem, kan enkelte former for musikkbruk være forbundet med suget etter rus.
- I disse tilfellene kan det være en viktig del av musikkterapiprosessen å arbeide med din egen musikkidentitet og musikkbruk.
Gå til
Musikkterapi
Miljøterapi
Hvis du er innlagt på en døgnenhet vil miljøet der du oppholder deg være tilrettelagt og inngå som en del av behandlingen. Dette kalles miljøterapi.
Mange med psykoselidelse har behov for et opphold på en døgnenhet en eller annen gang i løpet av sykdomsforløpet. Det å være på en døgnenhet handler ikke bare om å «være» eller oppholde seg der. Miljøet på en døgnenhet legges til rette slik at dette også har en god effekt på personene som oppholder seg der. Miljøet er også en del av behandlingen. Dette kalles «miljøterapi» og innebærer at personalet som jobber i miljøet (sykepleiere, vernepleiere osv.) hjelper deg å forbedre hvordan du fungerer i dagliglivet og hvordan du skal håndtere symptomer. Du får hjelp til å innføre en god døgnrytme og finne balanse mellom å være aktiv og å hvile. Du får også hjelp til å finne ut av og håndtere vanskelige symptomer. For de som sliter sosialt, gir miljøterapien gode muligheter til å øve på dette både sammen med miljøpersonalet og andre pasienter.