Spiseforstyrrelser hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi. Nå innføres pakkeforløp for barn og unge med spiseforstyrrelser.

 


Innledning

Pakkeforløp skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hva er pakkeforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.noSe ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

 

Selv om spiseforstyrrelser vanligvis starter i ungdomsårene, kan også barn få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er ekstra farlige hos barn og unge, da de raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å være oppmerksom på om barnet følger sin tidligere utviklingskurve for høyde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrrelser kan likevel være vanskelig å oppdage, fordi barn og unges kroppsvekt og næringsbehov varierer under vekstperioder.

Mange med spiseforstyrrelse har en forstyrret kroppsopplevelse. Det er vanlig å føle seg større enn andre oppfatter en, og å ha et sterkt ønske om å gå ned i vekt.


Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge trenger du henvisning. Lege, psykolog og barnevernleder kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Etter mottatt henvisning vil BUP avgjøre om du får behandling ved deres klinikk. For spiseforstyrrelser er det viktig med rask hjelp. Er spiseforstyrrelsen alvorlig, skal alle som henvises få en samtale med behandler sammen med familien sin i løpet av en uke. Er den mindre alvorlig, kan ventetiden være fire uker.

Se helsedirektoratets nettsider for flere detaljer

De fleste som kommer til BUP med en spiseforstyrrelse får tilbud om poliklinisk behandling. Poliklinisk behandling vil vanligvis bety at ungdom/foreldre/foresatte møter opp til behandling ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Når innleggelse er nødvendig, blir henvisningen sendt til aktuell døgnavdeling. Om det er nødvendig med innleggelse på en somatisk barneavdeling som øyeblikkelig hjelp på grunn av dårlig almenntilstand, må lege henvise til nærmeste avdeling som har ansvar for dette.


1. Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdom/foreldre/foresatte bli kontaktet på telefon eller pr brev. Der vil informasjon om hva som skal skje videre bli formidlet.

En grundig somatisk og psykiatrisk vurdering er en nødvendig for god behandling på riktig omsorgsnivå. På bakgrunn av henvisning og den første samtalen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte bli utarbeidet en utredningsplan. 

Utredningen vil som oftest bestå av:

  • Informasjon (kartlegging) om sykdomshistorien (anamnese inkludert familieanamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju/instrumenter.
  • Relevante skjemaer som ungdom og eventuelt foreldre/foresatte/andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjema).  
  • Somatisk utredning (legeundersøkelse, blodprøver, evt. andre supplerende undersøkelser ved behov)

En spiseforstyrrelse behandles best når behandlingen starter så raskt som mulig. For de fleste vil diagnosen være relativ klar, og det vil ikke være nødvendig å gå igjennom en lengre periode med utredning før man starter behandlingen.


For  å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.


2. Behandling

Poliklinisk behandling

På bakgrunn av konklusjonen etter utredningen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte, bli utarbeidet en behandlingsplan.

For de aller fleste vil det være tilstrekkelig med behandling i en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Dersom spiseforstyrrelsessymptomene ikke reduseres kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbudet med for eksempel ambulante tjenester eller dagtilbud der dette er tilgjengelig. Av og til kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus.

Innleggelse på sykehus

Ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vedvart over tid uten bedring eller ved forverrelse kan innleggelse på psykiatrisk døgnenhet være nødvendig. Disse innleggelsene planlegges som oftest sammen med behandler.

Av og til, når allmenntilstanden er dårlig, er det nødvendig med innleggelse på somatisk avdeling som øyeblikkelig hjelp.

Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst en av foreldrene/foresatte under innleggelse. Noen avdelinger legger også inn hele familien i perioder.

Alle sykehus har et skoletilbud knyttet til avdelingen.


Behandlingen vil som oftest bestå av:

  • Ernæring
    Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.
  • Psykoterapeutisk behandling
    Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Men behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.
  • Tilpassing av fysisk aktivitet
    Fysisk aktivitet må tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.

Aktuelle terapimetoder for barn og unge:

  • Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)

    Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising.

    Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.

    At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall, og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

    Ved familiebasert behandling snakker behandleren litt med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldrene uten ungdommen til stede.

  • Flerfamiliegruppeterapi
    Flerfamiliegruppeterapi gis i tillegg til en annen hovedbehandling, som hos unge som regel vil være familiebasert behandling.

    Ved flerfamiliegruppeterapi møtes flere familier over en eller flere dager i en viss tidsperiode, vanligvis omtrent et halvår.

  • Individuell psykoterapi for spiseforstyrrelser
    Dersom FBT ikke fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbys individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Det er utviklet flere slike behandlingsformer, men ingen spesifikk psykoterapi kan på vitenskapelig grunnlag klart anbefales fremfor andre psykoterapier.

    Behandlingen bør uansett være rettet mot å hjelpe barnet/ungdommen til et trygt matinntak og spisemønster. Dette innebærer å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessuten må behandlingen også ha fokus på alle de andre sidene ved en spiseforstyrrelse, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha en viss varighet og intensitet.

    Til eldre ungdommer (over 16 år) kan kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser brukes som behandling ved bulimi som et alternativ til FBT.

  • Medikamentell behandling
    Den finnes ingen medikamenter som alene kurerer en spiseforstyrrelse, men noen medikamenter kan av og til være til hjelp. Hvis ungdommen samtidig strever med for eksempel tvangslidelse, depresjon, angst og søvnvansker, kan medisiner være en nødvendig del av behandlingen.



3. Oppfølging

Koordinator

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å oppnevne en forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike deler av behandlingen henger sammen, og at ungdom og familie får den hjelpen som trengs uten at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.

Individuell plan

Barn og unge med spiseforstyrrelse kan ha behov for langvarig oppfølging fra ulike instanser. I slike tilfeller utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Primærhelsetjenesten har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men spesialisthelsetjenesten skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottar tjenester herfra.

Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. 

Det er viktig å få til trygge og glidende overganger i en overføring mellom ulike tjenester og behandlingsnivå. Dette gjelder også ved bytte av behandler på samme behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år

Dersom ungdommen trenger videre poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten utover fylte 18 år overføres behandlingen til psykisk helsevern for voksne, eller den kan under visse forutsetninger fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Telefon
55 50 73 50
mandag - fredag 08.00-15.30
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 21C
Besøksadresse
Vestlundveien 21C(Kart)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Forløpskoordinator

Ønsker du å snakke med forløpskoordinator, ring 55 50 73 50.

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest vår barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Vestlundveien

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det vil være kortest vei for deg om du parkerer ved VID vitenskapelige høgskole. Det er også parkeringsmuligheter i Vestlundveien 23 og 23 A. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.