Kognitiv terapi for voksne ved avdeling psykose

Avdeling psykose

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.


Innledning

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.


1. Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.


2. Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.



3. Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.


Kontakt

Avdeling psykose
Telefon
55507430
Postadresse
Postboks 218 Løvås
5865 Bergen
Vestlundveien 23B
Besøksadresse
Vestlundveien 23B(Google maps)
5145 Fyllingsdalen

Praktisk informasjon

Barn og ungdom som pårørende

Til barn og ungdom som har en forelder eller annen nær slektning med psykisk sykdom

Når en du er glad i, for eksempel mamma eller pappa, blir psykisk syk og kanskje innlagt på sykehus, er det ganske vanlig å bli bekymret eller lei seg, eller få andre vanskelige tanker og følelser.

Psykisk sykdom kan forklares som en slags tankesykdom. Den syke tenker mange triste, sinte, rare eller redde tanker. Ofte er følelsene veldig sterke. Det er mange ulike måter å være psykisk syk på. Ofte er det slik at tankene, følelsene og væremåten forandrer seg og blir annerledes og forstyrret.

 

Den som er psykisk syk forandrer seg

Den syke kan bli veldig trist, gråte mye, sove mye om dagen og kanskje sove dårlig om natten. Vanlige ting som har vært lett før, blir vanskelig å få gjort, som for eksempel å lage mat, holde huset rent, vaske klær, lage matpakker, hjelpe med lekser, gjøre gøye ting. Noen blir veldig redde for ting de ellers ikke er redde for, for eksempel å ta bussen eller gå i butikker.

Andre kan bli fort sinte uten grunn og kjefte mye. Noen kjøper masse de ikke har bruk for, sier rare ting eller snakker med seg selv. Noen tenker bare på seg selv. Men noen ganger klarer de som er syke å skjule at de har det vanskelig, og barna merker ikke så mye til at mamma eller pappa ikke har det bra.

 

Vanlige reaksjoner hos barn

Noen barn synes det er vanskelig å gjøre lekser og konsentrere seg på skolen, fordi de tenker så mye på den som er syk. Noen blir redde, hvis den som er syk må på sykehus, og synes det er vanskelig at den syke ikke er hjemme slik at de kan passe på.

Noen barn har sagt at de blir sinte på den som er syk, men at de er glade for at de som jobber på sykehuset passer på den syke. Noen barn har fortalt at de tror det er deres skyld at den voksne har blitt syk. Noen barn kan bli veldig gode på å "lese" de voksnes følelser, for å prøve finne ut av hvilket humør den voksne er i. Noen barn kan oppleve at de blir slitne og stresset av å bekymre seg eller av at de voksne brått endrer humør.

 

Viktig for barn å vite

  • Det er aldri barn sin skyld at den voksne har blitt syk.
  • Barn kan ikke gjøre den syke frisk. Det er det voksne som må ta seg av.
  • Mange blir frisk av psykisk sykdom, men noen kan bli syke igjen senere. Andre blir ikke helt frisk, men blir mye bedre.
  • Psykisk sykdom smitter ikke, selv om barn også kan bli lei seg når en de er glad i er syk.
  • Barn har lov til å ha det bra og fortsette med aktiviteter som er gøy selv når den voksne har det vanskelig.
  • Søsken kan reagere forskjellig, og det er greit og helt normalt.
  • Det er lurt å snakke med en voksen som du stoler på om hvordan du har det når mamma eller pappa er syk, for eksempel læreren eller helsesøster på skolen din, en grei tante eller en hyggelig nabo.
  • Du er ikke alene! Mange andre barn har det lignende som deg. 

Forløpskoordinator

Ønsker du å snakke med forløpskoordinator, ring 55 50 74 00.

Kantine

​Vår kantine, som ligger i Vestlundveien 23, har følgende åpningstider: Mandag-fredag 10.00-13.00

 

Offentlig transport

Det et flere busser for å komme til Betanien sykehus. Nummer 18 ​bringer deg nærmest sykehuset. Oversikten under viser hvilke busser du kan ta og busstoppet du skal gå av på.

  • Buss nummer 4 og 12 - gå av på busstoppet Sikthaugen
  • Buss nummer 15 - gå av på busstoppet Vestre Sikthaugen
  • Buss nummer 18 - gå av på busstoppet Storhammeren

På nettsidene til Skyss finner du en egen ruteplanlegger som hjelper deg å finne den beste ruten.

Parkering

​Det er parkeringsmuligheter i alle byggene og langs veien. Parkering er gratis.

Prestetjenester

​Betanien sykehus legger til rette for at du som pasient kan samtale om eksistensielle spørsmål uavhengig av tro og livssyn. Betanien sykehus har en fast ansatt diakon som kan ha samtaler og vi hjelper med å sette deg i kontakt med fagpersoner innen din tro- eller livssynsretning.

Tolketjenester

​Utredningen og behandlingen du mottar hos oss vil være avhengig av god kommunikasjon. Derfor ber vi deg gi beskjed om du har behov for tolk så tidlig som mulig.

Dette gjelder om du for eksempel har hørsels- eller synshemming, eller om du har et annet morsmål og snakker lite norsk.

Trådløst internett

Pasienter og besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Tilgang til gjestenettet på sykehuset

  • Koble til nettverket "gjest.ihelse.net".
  • Åpne nettleseren din (Safari, Chrome, Firefox, Internet Explorer etc.) for å få opp påloggingssiden.

Slik kobler du deg på som ny bruker

  • Velg «registrer deg».
  • Les gjennom vilkårene og godkjenn.
  • Skriv inn mobilnummeret du ønsker påloggingsinformasjon sendt til og opprett konto.
  • Du vil motta en SMS og blir automatisk sendt til påloggingssiden. Her kan du logge inn med ditt brukernavn og passord.
  • Tilgangen du får til internett varer i 24 dager. Etter det må du be om nytt brukernavn og passord.

For eksisterende bruker (siste 24 dager)

  • Se tekstmelding du har fått med brukernavn og passord.
  • Skriv inn brukernavn og passord og trykk send inn.

Årsaken til at du må logge inn er krav til sikkerhet i sykehusnettverket.

Sykehuset benytter samme type løsning som flyplasser og hotell.

Visittid

​Visittiden er kl. 17.00-20.00.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.